Sigur Rós

Sigur Rós får meg til å gråte, skjelve, smile masse og å krølle meg sammen til en liten ball og kjenne det som om jeg er tre år med varm kakao i hånda. Eventuelt en autistisk person som vugger frem og tilbake i en stol mens han ser apatisk ut i lufta.
Det var nok slik jeg så ut i går. Akustisk konsert med Sigur Rós, det opplever man ikke hver dag. Dessverre.
Dette lærte jeg om Sigur Rós i går:
- de spiser også frokost
- de er glade for at de er fra Island
- Georg Holm (bass) har for mye penger og kan godt gi bort 100 kr fra scenen
- Han har også en ting for barn, han synes de er sexy
- Jón þor Birgisson, derimot, liker ikke barn
- Sistnevnte brukte å være edru og nykter på konserter helt til han oppdaget at det ikke var noe morsomt
- Islendere er fargeglade folk, derfor har de masse farger på husene sine
- Bestemora til Georg trodde det var noe galt med tv'n hennes under den direktesendte konserten fra Reykjavik, og slo derfor av midt i høydepunktet i konserten. (Det viste seg at grunnen var at Sigur Rós er bråkete)
- Kjartan Sveinsson (piano) har et barn som liker å gråte bak scenen så han må gå av og trøste
- Ingen i bandet forstår islandsk

Det var dagens Sigur Rós-leksjon.
Takk for meg

Svenskef...... har ikke sans for musikk?

Med fare for farlig generalisering, vil jeg nå si: svensker er ikke bare nordmenn med rare ord, de er virkelig svensker, en helt særegen greie.
En svenske kan spottes på gata nesten like lett som håret til Eli Hagen. Dette gjelder både tjejer och killer, men kan vel sies å i størst grad handle om det mannlige kjønn. Av de på gata er minst 85% blonde. De har ikke helt kort hår, men en sånn lengde at det er enkelt å gjøre noe med om morgenen. Og med "å gjøre noe med" mener jeg slenge oppi en hel boks av et eller annet kliss slik at ikke et eneste hårstrå beveger seg i løpet av dagen. Virker som at det er målet iallfall. Klærne på den typiske svenske gutten er ikke veldig Pepper(Bergen)/Twisted(Bergen)/Carlings/cheap monday/red label-aktig, men mer litt-høyere-klasse-butikker (som jeg ikke vet navnet på, og det sier vel ganske mye om undertegnende).
Går man bort til en slik gutt på gata og sier hei, vil man mest sannsynlig bli svart med: "tja, läget?", som er de svenske ungdommenes måte å si "hei, hvordan går det?" på. Ut av dette trekker jeg at söta bror på generell basis er stressa og "menn av få ord". Er det ellers greit å prate med en svenske? På det må jeg svare tja, som i det norske tja. Er det ikke slik at de fleste nordmenn vet at rar ikke er rar og semester er ferie og konstig er merkelig og precis er akkurat? Det tror jeg. Men er det motsatt? Langt derifra! Sier man ferie, må man forklare seg, sier man akkurat, ler de, og sier man merkelig får man i virkeligheten sett hvordan et levende spørsmålstegn ser ut. Jeg skylder på to ting: !1) Torbjørn Egner, Alf Prøysen og Anne-Cath Vestly ble aldri like store som Astrid Lindgren. 2) Norsk parabol og kabel inneholder som oftest SVT1, SVT2, TV4 og svensk TV3, men prøv å si NRK eller TvNorge og ingen vet hva du snakker om. Ikke engang norsk TV3 er å finne i den svenske tv-pakken. Skuffa!
Kjenner nå at dette er et følsomt tema for en utflytta nordmann (for ja, prøver man å finne adressa mi i folkeregisteret, står det faktisk "utflyttet"). Så før samtlige av mine frustrasjoner fyller litt for mye plass på den sida her, må vi huske på at en generalisering er urettferdig for alle som henger på Rydbergs hver onsdag og også en god slump av resten av befolkningen i landet i øst. Men, det må også presiseres at om noen av dere lesere tar meg i å si "tja, läget", vennligst slå meg i hodet med noe hardt! På forhånd, takk

04. okt - Kanelbullens dag!

I dag är kanelbullens dag, och därför tycker jag vi ska uppskatta den härliga bakst just precis på dess dag. Jag personlig, ska strax ner till stan för baking och käking av sorten. På Wikipedia kan man lära att detta fantastiska bakvärk uppstod i Sverige rundt första världskriget, då det blev enklare få tak på ingredienserna. Dessa är vetemjöl, jäst, mjölk, socker och smör. Wikipedia säger att det även är vanlig använda kardemumme i degen. Så fyller man degen med kanel, socker, smör och, något som chockade mig, frukter och dylikt. Dylikt tycker jag låter som något exotiskt, men så slo jag det upp och det betyder bara "og lignende". Tråkigt! Men det gör inte alls något, för kanelbullar är exotiske i sig själv. Eller, kanske inte exotisk, men vansinnat goda och värd en provning.
Därför vill jag bara ha en ting sagt, ät kanelbullar i dag, och alla andra dagar. Det är härligt och får fram en god känsla. Njut gärna ihop med kakao och med tände ljus på bordet.
Från en bulleelskare till en annan, Gratulerar med dan!

svensk eller norsk?

Det ble etterspurt en ny svenskleksjon, men desverre har jeg ikke lært noen flotte ord i det siste, iallfall ikke som er veldig interessante for allmenheten. Det jeg kan si er at også svenskene bruker et ord for mange ting. For eksempel betyr uppskatte både å sette pris på og å estimere (i mattesammenheng) og sämst, minst (igjen i mattesammenheng) og dårligst.
Ellers så har jeg oppdaget gleden ved korridorsfester og fortvilelsen av å ikke klare og snakke norsk når noen spør. En svenske (forøvrig den eneste jeg noensinne har møtt som går på sirkusskole!) ville gjerne høre norsk, fordi han bodde med en nordmann og måtte bli vant til språket. Jeg startet fint og flott, men med engang svensken kom med noe, var det som en knapp ble skrudd av i hjernen min, og språket forsvant. Jeg gikk rett over til svensk. Et annet problem er at når morsmålet faktisk er tilstede, har det blitt en økende tendens til at svenske ord, uttalt på norsk, sniker seg inn. Dette gjelder i stor grad ordet kunstig, som egentlig uttales konstig, og som ikke passer når man vil si merkelig. Merkelig og kunstig har så vidt meg bekjent aldri vært synonym.
Men jeg har en gladnyhet for bevarelsen av mitt språk. Neste lørdag er det fest med ANSA Skåne. Endelig får jeg møtt andre nordmenn. Har nemlig ikke sett eller hørt en eneste siden jeg kom hit. (Foruten min søster, pappa, mamma og Thale.) Da skal jeg igjen snøvle på uforståelig trøndersk, og sikkert oppleve like mange "hæ" som om jeg hadde snakket norsk til svenskene. Härlig!

Norsk brännboll

Svenskene har en egen oppfatning av hvordan vi nordmenn spiller slåball, fikk jeg høre i dag. Fordi vi er så dumme, slår vi nemlig ikke ballen med et slagträd (balltre, om noen ikke forstår mitt nye språk), neida, vi slår med alt vi kan finne. Ei veske, en brøytepinne, ei skjei, en kniv, alt er tillatt i norsk brännboll. Svenskene synes det er jätteroligt og spille dette og bli packad (se under), eller plakat, som man også kan si.

Det var dagens svensk-leksjon. Følg med i morgen (eller, om litt)

Definisjon på packad

Nytt svensk ord: packad. Det betyr overstadig beruset. Noe man blir om man drikker tilstrekkelig med øl, selv om det er folköl (3.5%). Det som da hender er at man blir ustødig, litt susa i hodet, sier mer enn man gjør til vanlig, gjerne også høyere. Den verste typen er når man ikke merker noe som helst, men innser i ettertid (for eksempel fordi man ikke husker en telefonsamtale) at man nok var litt beruset allikevel. Andre ting man kan komme til å glemme er om man har fjernet sminke og pusset tennene og hvor man plasserte sykkelen sin (men da hjelper det at samboeren har full kontroll). Det sikreste tegnet på alkoholinntak er likevel å våkne med skallebank og et brennende ønske om å tømme i seg en tilitersbøtte med vann. Det siste man vil er å gå på skolen, sånn som jeg skal akkurat nå.

Andre svenske ord:
fjäsk = smisk
att smiske = å piske (ikke bland de to)
semester = ferie
termin = semester
tentamen = eksamen
att ta studenten = bli russ
hai = kjempetorsk (alle svensker er overbevist om at det heter det på norsk)
banan = gulbøye (samme med dette ordet)

Listen blir oppdatert etterhvert som mitt språk blir mer merkelig, og når jeg endelig får til å si: sju sjuke sjömen, sånn som det skal være.

Skarre-r'en er på plass

Da var første helga på dette nye stedet overstått. Man kan trygt si det var med blandede følelser jeg entret leiligheten på fredag, takk og lov for mamma. Men leiligheten er det ingenting å si på, langt ifra noen "fjollete planløsning" (-Willy Olsen), tvert imot pent og pyntelig.
Jeg ryddet inn i skap og skuffer, nei låder, og så satte vi avgårde for å bli kjent med byen. Og byen er fantastisk! Nesten alle gater har brosten, og ingen hus er så høye at man føler seg som en maur (eller mævver, for de som forstår det bedre). Alle sykler, eller tar buss, som forøvrig koster 9,50 for en og 16,40 for to. Første oppdrag var: kjøp en sykkel. Man er visst helt avhengig av å eie en sådan, så jeg skal ikke være noe dårligere enn en gjennomnittsLunder. Men til min store overraskelse så koster sykkel mange penger. Iallfall hvis man skal ha en av de finfine med Brelett-følelse og kurv. Og det skal jeg jo. Dermed endte jeg opp med, etter å ha vært i flere affärer, å være like sykkelløs som før.







På tide med et kaffestopp, på høy tid. "Vi må ikke gå så lenge at vi må spise middag på kafé" (mamma). Men den gang ei. Is og kaffe ble altfor lite for oss. Dermed endte vi opp på Ebba:s skafferi, en utrolig koselig kafé med uteservering i bakgården. Skafferi er, til opplysning, det svenske ordet for spisskammer. Og : er til fordi svenskene ikke bruker apostrof. S:t er sankt, St. er store og Willy:s er en mataffär. En annen mataffär er ICA (smooth overgang). Der gikk vi og handla mat så det suste om ørene. Tørrskapet er herved fyllt opp. Tack! Kjøleskapet derimot, det er ikke fyllt opp.

Kjøleskapet gikk nemlig dukken den dagen mamma og jeg kom. En liten kjølebag med kylklampar ble redningen, men jeg tror brunosten gråter innvendig. Noen som har et billig kjøleskap å selge i Skåne?
Kvelden ble til en ost og vin-kveld med mamma, Karina (min samboer) og meg. Trivsel på høyt plan.
Neste dag satte vi avgårde mot byen igjen, med friskt mot. Vi skulle se oss enda mer om, og kanskje rekke noen småbutikker? Vi gjennomførte byturen med stil, og som seg hør og bør hadde vi handleposer av flere slag på bussen hjem. Inkludert en pose fra Åhlens med stoff til gardin.









Mamma ble sat bak symaskinen og jeg gikk igang med matlaging. Vi ble ikke ferdige helt samtidig, men gardinen kom opp, og maten ble fortært. Like herlig begge deler. Nå henger det derfor en stykk rød gardin på rommet mitt. (Skal sies at da jeg kom hjem fra Kastrup i morest (lang historie), så falt gardinstanga ned. Dermed henger det ikke lenger en rød gardin på rommet mitt)

Sistekveld-aktiviteten ble rødvin og Terkel i knipe. En helt forferdelig film ifølge en rødvinspusset mor. Sier meg enig i det, selv om jeg ler.


Nest siste kapittel i denne historien er at jeg møtte det her to fantastikse menneskene. Idet min mors tog kjørte ut fra stasjonen og jeg følte meg som verdens minste og reddeste person kom Mette løpende mot meg med åpne armer og ga meg en stor klem. Da var jeg ikke så liten lengre. Må legge til at det var et avtalt møte.
Jeg fikk gjennom dem lære nye deler av byen og kjenne, og det fine ordet vidskepelse - overtro. Tack!





Siste kapittel er "Mamma skal reise hjem". Det måtte jo skje noe, alt hadde gått smertefritt helga gjennom. Så vi endte opp med et stykk personpåkjørsel av tog, et fly som ikke ble nådd, og en natt på Kastrup. 7 timer etter det tårevåte farvel, så jeg igjen mamma på Kastrup. Der ble vi sittende til halv 6 i morest, fordi alle fly var fulle. Vi fylte tiden med Burger King-mat, Starbucks-kaffe, litt soving på det kaldeste stedet på Kastrup og Globetrotter kafé-kakao.
Men 15 timer og 3 kvarter etter planen var det endelig. Jeg er alene i en fremmed by. Bare meg, ingen andre (utenom de 104 000 som bor her).
Så nå sier jeg adjø for denne gang, for å sette igang med dagens oppdrag: få svensk personnummer!
hej då
(Vet dette ble et stykk langt innlegg, med masse mellomrom. Lover å skjerpe meg!)