Ekorn?

Har Katja Nyberg blitt et enarmet ekorn?
(anbefaling: sett av et minutt til å se på bildet, man oppdager stadig nye ting)

AU!

Skulle bare ta en pause i studiene for spise lunsj. Hadde middagsrester fra dagen før, så ingen stress med å lage og sånn. Skulle bare koke litt mer spaghetti for å få en fyldigere rett. Det er da det skjer, når man minst venter det.
Vanndamp er djevelens verk.

Stille

Ja, det er stille fra denne fronten for tida. Hvorfor det, kan man kanskje spørre seg. Men vet dere, svaret er klart. Jeg må rive meg løs fra alle slike hverdagslige goder (vil jo si det er en gode å skrive her), og fokusere på eksamen. Denne utrolig oppbrukte måten å få vite hvor gode vi er. Som mennekser, som studenter, som medborgere. Det skal settes en karakter. Den sier alt. Den er meg. Litt stusselig, men sånn har det blitt.
Men så har man høydepunkt. Samme dag som eksamen, på ettermiddagen for eksempel. Ingen kan lese på samme dag som eksamen. Så da sitter man der plutselig med en hel ettermiddag fri. Og blir det eksamensfest tar man gjerne dagen etter fri også, av naturlige årsaker. Små høydepunkt, men de holder en oppe i en ellers mørk og dyster tid.

Heia jula!

ps. Jula blir heller ikke fri i år, svensker, og medisinere i Oslo (medfølelse), har eksamen etter jul. Et tåpelig påfunn, men vi vet jo hvordan svensker er.

hjelm

På tirsdag ble jeg påkjørt av en bil. Ikke noe hardt, men jeg måtte skifte ut fremdekket på sykkelen min. Det ble ikke dyrt og det var ikke farlig, men fra nå av bruker jeg hjelm.
Ville bare ha det sagt.

Onkel reisende mac-Ingrid

Dette er historien om den uheldige Ingrid på tur.
Historien begynner da jeg gikk på toget i Lund natt til søndag 21. oktober klokka 2. Jeg skulle fly fra Kastrup, via Amsterdam og Chicago, til Fargo, North Dakota. Og til slutt ende opp i Moorhead, Minnesota, søndag kl 17.05 amerikansk tid, 00.05 rett over midnatt mandag norsk tid. Om det bare hadde vært så vel.
Etter 5 timer på Kastrup (siden togene ikke ville gå når jeg ville at de skulle gå) havnet jeg på Schipol. Der gikk jeg i 20 min for å komme til neste gate, ventet et par timer og kom meg på United airlines fly til Chicago. Ingenting å klage på på servicen. God mat og jeg fikk til og med sove en del.
Der var det, den lykkelige førsteetappen. Derfra gikk det nedover.
Flyet fra Chicago til Fargo var kansellert. For mye vind sa de. I customer service fikk jeg den knusende beskjeden om at neste billett de kunne gi meg var mandag kveld 20.30, altså 30 timer senere. Men jeg fikk være stand by på mange fly før det da. heldige meg. Det eneste det gjorde var at jeg ikke kunne dra inn til Chicago, for jeg måtte være på ulike gater ca hver 5. time.
Timene gikk med til:
- skolejobbing
- lesing av bok
- spising: middag, frokost, lunsj og middag igjen
- gåing rundt. Ble veldig hjemmekjær på terminal 1, gatene E-F
- sitting, ståing, seing på folk
pluss generelt andre ting man gjør når man har absolutt ingenting å finne på.
Ja, også sov jeg da. På stoler, må vite. Fikk faktisk sove i en del timer. Men det skal sies at det er ikke så lett å snu seg når stolene er 50cm bred og dyna er ei jakke som ikke skal falle av, og man må beholde øreproppene i ørene fordi iPoden er den eneste vekkerklokka man har, siden mobilen er død.
32 timer etter at jeg landa i Chicago var jeg igjen i et fly. Dette flyet var selvfølgelig en time forsinka og skifta gate 6 ganger, så saueflokken trippa frem og tilbake mellom F1 og F6 6 ganger på en halvtime før vi fikk gå på.

Heretter følger en lykkelig historie om gjenforening, kyss, klapp og klem, Kise-Jean, bowling, Myrtle, Jericho, pizza, order-in-cab og mer. Men lykkelige historier har en tendens til å bli klissete, så dette hopper jeg over.

Jeg skulle hjem igjen. Ingeborg sa hun skulle le om noe skjedde igjen. Jeg skulle også le, og hadde nok syns det hele var litt ironisk hvis noe skjedde.
Så nå kan dere gjette, skjedde det noe på turen tilbake?
Selvfølgelig! Dette er jo historien om uheldige Ingrid. Jeg kom meg til Chicago, jeg kom meg til neste gate, jeg kome meg til og med så langt som i lufta i 45min, før det skjedde igjen. Vi måtte snu pga tekniske problemer på en ekstradel og landa i Chacago igjen 2 timer etter vi dro. En gate-skiftning, venting for å kom på nytt fly i et par timer og begynnelse av boarding med business-class først, senere, fikk vi vite at kabinen var uten lys, business-classen måtte gå av igjen, og flyet var kansellert. Vi fikk hotell og matkuponger og ble shuttla til et 80-tallsrom for natten. Jeg klager ikke, for på det her tidspunktet var alt bare ironisk. Jeg hadde pakka ekstra undertøy og tannbørste i sekken, i alle tilfelle. Fra nå av, alltid forberedt!
Resten tar jeg i fortfilm:
Flyet gikk 15.45 neste dag, jeg havna i München som planlagt. Hadde ikke fly videre til København. Ble ombooka til Hamburg, så til København. Baggasjen klarte ikke å følge med. Toget hjem. Var hjemme 16.00 mandag, et døgn for sent. Baggasjen kom tirsdag formiddag med bil. Jeg sov i 17 timer den natta.

Det var historien. Lær av meg, ha alltid med skift, tannbørste, tannkrem, deo og parfyme i veska, det dekker det meste av lukt.
Hilsen Onkel reisende mac-Ingrid

Sigur Rós

Sigur Rós får meg til å gråte, skjelve, smile masse og å krølle meg sammen til en liten ball og kjenne det som om jeg er tre år med varm kakao i hånda. Eventuelt en autistisk person som vugger frem og tilbake i en stol mens han ser apatisk ut i lufta.
Det var nok slik jeg så ut i går. Akustisk konsert med Sigur Rós, det opplever man ikke hver dag. Dessverre.
Dette lærte jeg om Sigur Rós i går:
- de spiser også frokost
- de er glade for at de er fra Island
- Georg Holm (bass) har for mye penger og kan godt gi bort 100 kr fra scenen
- Han har også en ting for barn, han synes de er sexy
- Jón þor Birgisson, derimot, liker ikke barn
- Sistnevnte brukte å være edru og nykter på konserter helt til han oppdaget at det ikke var noe morsomt
- Islendere er fargeglade folk, derfor har de masse farger på husene sine
- Bestemora til Georg trodde det var noe galt med tv'n hennes under den direktesendte konserten fra Reykjavik, og slo derfor av midt i høydepunktet i konserten. (Det viste seg at grunnen var at Sigur Rós er bråkete)
- Kjartan Sveinsson (piano) har et barn som liker å gråte bak scenen så han må gå av og trøste
- Ingen i bandet forstår islandsk

Det var dagens Sigur Rós-leksjon.
Takk for meg

Svenskef...... har ikke sans for musikk?

Med fare for farlig generalisering, vil jeg nå si: svensker er ikke bare nordmenn med rare ord, de er virkelig svensker, en helt særegen greie.
En svenske kan spottes på gata nesten like lett som håret til Eli Hagen. Dette gjelder både tjejer och killer, men kan vel sies å i størst grad handle om det mannlige kjønn. Av de på gata er minst 85% blonde. De har ikke helt kort hår, men en sånn lengde at det er enkelt å gjøre noe med om morgenen. Og med "å gjøre noe med" mener jeg slenge oppi en hel boks av et eller annet kliss slik at ikke et eneste hårstrå beveger seg i løpet av dagen. Virker som at det er målet iallfall. Klærne på den typiske svenske gutten er ikke veldig Pepper(Bergen)/Twisted(Bergen)/Carlings/cheap monday/red label-aktig, men mer litt-høyere-klasse-butikker (som jeg ikke vet navnet på, og det sier vel ganske mye om undertegnende).
Går man bort til en slik gutt på gata og sier hei, vil man mest sannsynlig bli svart med: "tja, läget?", som er de svenske ungdommenes måte å si "hei, hvordan går det?" på. Ut av dette trekker jeg at söta bror på generell basis er stressa og "menn av få ord". Er det ellers greit å prate med en svenske? På det må jeg svare tja, som i det norske tja. Er det ikke slik at de fleste nordmenn vet at rar ikke er rar og semester er ferie og konstig er merkelig og precis er akkurat? Det tror jeg. Men er det motsatt? Langt derifra! Sier man ferie, må man forklare seg, sier man akkurat, ler de, og sier man merkelig får man i virkeligheten sett hvordan et levende spørsmålstegn ser ut. Jeg skylder på to ting: !1) Torbjørn Egner, Alf Prøysen og Anne-Cath Vestly ble aldri like store som Astrid Lindgren. 2) Norsk parabol og kabel inneholder som oftest SVT1, SVT2, TV4 og svensk TV3, men prøv å si NRK eller TvNorge og ingen vet hva du snakker om. Ikke engang norsk TV3 er å finne i den svenske tv-pakken. Skuffa!
Kjenner nå at dette er et følsomt tema for en utflytta nordmann (for ja, prøver man å finne adressa mi i folkeregisteret, står det faktisk "utflyttet"). Så før samtlige av mine frustrasjoner fyller litt for mye plass på den sida her, må vi huske på at en generalisering er urettferdig for alle som henger på Rydbergs hver onsdag og også en god slump av resten av befolkningen i landet i øst. Men, det må også presiseres at om noen av dere lesere tar meg i å si "tja, läget", vennligst slå meg i hodet med noe hardt! På forhånd, takk