Sigur Rós

Sigur Rós får meg til å gråte, skjelve, smile masse og å krølle meg sammen til en liten ball og kjenne det som om jeg er tre år med varm kakao i hånda. Eventuelt en autistisk person som vugger frem og tilbake i en stol mens han ser apatisk ut i lufta.
Det var nok slik jeg så ut i går. Akustisk konsert med Sigur Rós, det opplever man ikke hver dag. Dessverre.
Dette lærte jeg om Sigur Rós i går:
- de spiser også frokost
- de er glade for at de er fra Island
- Georg Holm (bass) har for mye penger og kan godt gi bort 100 kr fra scenen
- Han har også en ting for barn, han synes de er sexy
- Jón þor Birgisson, derimot, liker ikke barn
- Sistnevnte brukte å være edru og nykter på konserter helt til han oppdaget at det ikke var noe morsomt
- Islendere er fargeglade folk, derfor har de masse farger på husene sine
- Bestemora til Georg trodde det var noe galt med tv'n hennes under den direktesendte konserten fra Reykjavik, og slo derfor av midt i høydepunktet i konserten. (Det viste seg at grunnen var at Sigur Rós er bråkete)
- Kjartan Sveinsson (piano) har et barn som liker å gråte bak scenen så han må gå av og trøste
- Ingen i bandet forstår islandsk

Det var dagens Sigur Rós-leksjon.
Takk for meg