Sigur Rós får meg til å gråte, skjelve, smile masse og å krølle meg sammen til en liten ball og kjenne det som om jeg er tre år med varm kakao i hånda. Eventuelt en autistisk person som vugger frem og tilbake i en stol mens han ser apatisk ut i lufta.
Det var nok slik jeg så ut i går. Akustisk konsert med Sigur Rós, det opplever man ikke hver dag. Dessverre.
Dette lærte jeg om Sigur Rós i går:
- de spiser også frokost
- de er glade for at de er fra Island
- Georg Holm (bass) har for mye penger og kan godt gi bort 100 kr fra scenen
- Han har også en ting for barn, han synes de er sexy
- Jón þor Birgisson, derimot, liker ikke barn
- Sistnevnte brukte å være edru og nykter på konserter helt til han oppdaget at det ikke var noe morsomt
- Islendere er fargeglade folk, derfor har de masse farger på husene sine
- Bestemora til Georg trodde det var noe galt med tv'n hennes under den direktesendte konserten fra Reykjavik, og slo derfor av midt i høydepunktet i konserten. (Det viste seg at grunnen var at Sigur Rós er bråkete)
- Kjartan Sveinsson (piano) har et barn som liker å gråte bak scenen så han må gå av og trøste
- Ingen i bandet forstår islandsk
Det var dagens Sigur Rós-leksjon.
Takk for meg
lørdag 20. oktober 2007
lørdag 13. oktober 2007
Svenskef...... har ikke sans for musikk?
Med fare for farlig generalisering, vil jeg nå si: svensker er ikke bare nordmenn med rare ord, de er virkelig svensker, en helt særegen greie.
En svenske kan spottes på gata nesten like lett som håret til Eli Hagen. Dette gjelder både tjejer och killer, men kan vel sies å i størst grad handle om det mannlige kjønn. Av de på gata er minst 85% blonde. De har ikke helt kort hår, men en sånn lengde at det er enkelt å gjøre noe med om morgenen. Og med "å gjøre noe med" mener jeg slenge oppi en hel boks av et eller annet kliss slik at ikke et eneste hårstrå beveger seg i løpet av dagen. Virker som at det er målet iallfall. Klærne på den typiske svenske gutten er ikke veldig Pepper(Bergen)/Twisted(Bergen)/Carlings/cheap monday/red label-aktig, men mer litt-høyere-klasse-butikker (som jeg ikke vet navnet på, og det sier vel ganske mye om undertegnende).
Går man bort til en slik gutt på gata og sier hei, vil man mest sannsynlig bli svart med: "tja, läget?", som er de svenske ungdommenes måte å si "hei, hvordan går det?" på. Ut av dette trekker jeg at söta bror på generell basis er stressa og "menn av få ord". Er det ellers greit å prate med en svenske? På det må jeg svare tja, som i det norske tja. Er det ikke slik at de fleste nordmenn vet at rar ikke er rar og semester er ferie og konstig er merkelig og precis er akkurat? Det tror jeg. Men er det motsatt? Langt derifra! Sier man ferie, må man forklare seg, sier man akkurat, ler de, og sier man merkelig får man i virkeligheten sett hvordan et levende spørsmålstegn ser ut. Jeg skylder på to ting: !1) Torbjørn Egner, Alf Prøysen og Anne-Cath Vestly ble aldri like store som Astrid Lindgren. 2) Norsk parabol og kabel inneholder som oftest SVT1, SVT2, TV4 og svensk TV3, men prøv å si NRK eller TvNorge og ingen vet hva du snakker om. Ikke engang norsk TV3 er å finne i den svenske tv-pakken. Skuffa!
Kjenner nå at dette er et følsomt tema for en utflytta nordmann (for ja, prøver man å finne adressa mi i folkeregisteret, står det faktisk "utflyttet"). Så før samtlige av mine frustrasjoner fyller litt for mye plass på den sida her, må vi huske på at en generalisering er urettferdig for alle som henger på Rydbergs hver onsdag og også en god slump av resten av befolkningen i landet i øst. Men, det må også presiseres at om noen av dere lesere tar meg i å si "tja, läget", vennligst slå meg i hodet med noe hardt! På forhånd, takk
En svenske kan spottes på gata nesten like lett som håret til Eli Hagen. Dette gjelder både tjejer och killer, men kan vel sies å i størst grad handle om det mannlige kjønn. Av de på gata er minst 85% blonde. De har ikke helt kort hår, men en sånn lengde at det er enkelt å gjøre noe med om morgenen. Og med "å gjøre noe med" mener jeg slenge oppi en hel boks av et eller annet kliss slik at ikke et eneste hårstrå beveger seg i løpet av dagen. Virker som at det er målet iallfall. Klærne på den typiske svenske gutten er ikke veldig Pepper(Bergen)/Twisted(Bergen)/Carlings/cheap monday/red label-aktig, men mer litt-høyere-klasse-butikker (som jeg ikke vet navnet på, og det sier vel ganske mye om undertegnende).
Går man bort til en slik gutt på gata og sier hei, vil man mest sannsynlig bli svart med: "tja, läget?", som er de svenske ungdommenes måte å si "hei, hvordan går det?" på. Ut av dette trekker jeg at söta bror på generell basis er stressa og "menn av få ord". Er det ellers greit å prate med en svenske? På det må jeg svare tja, som i det norske tja. Er det ikke slik at de fleste nordmenn vet at rar ikke er rar og semester er ferie og konstig er merkelig og precis er akkurat? Det tror jeg. Men er det motsatt? Langt derifra! Sier man ferie, må man forklare seg, sier man akkurat, ler de, og sier man merkelig får man i virkeligheten sett hvordan et levende spørsmålstegn ser ut. Jeg skylder på to ting: !1) Torbjørn Egner, Alf Prøysen og Anne-Cath Vestly ble aldri like store som Astrid Lindgren. 2) Norsk parabol og kabel inneholder som oftest SVT1, SVT2, TV4 og svensk TV3, men prøv å si NRK eller TvNorge og ingen vet hva du snakker om. Ikke engang norsk TV3 er å finne i den svenske tv-pakken. Skuffa!
Kjenner nå at dette er et følsomt tema for en utflytta nordmann (for ja, prøver man å finne adressa mi i folkeregisteret, står det faktisk "utflyttet"). Så før samtlige av mine frustrasjoner fyller litt for mye plass på den sida her, må vi huske på at en generalisering er urettferdig for alle som henger på Rydbergs hver onsdag og også en god slump av resten av befolkningen i landet i øst. Men, det må også presiseres at om noen av dere lesere tar meg i å si "tja, läget", vennligst slå meg i hodet med noe hardt! På forhånd, takk
torsdag 4. oktober 2007
04. okt - Kanelbullens dag!
I dag är kanelbullens dag, och därför tycker jag vi ska uppskatta den härliga bakst just precis på dess dag. Jag personlig, ska strax ner till stan för baking och käking av sorten. På Wikipedia kan man lära att detta fantastiska bakvärk uppstod i Sverige rundt första världskriget, då det blev enklare få tak på ingredienserna. Dessa är vetemjöl, jäst, mjölk, socker och smör. Wikipedia säger att det även är vanlig använda kardemumme i degen. Så fyller man degen med kanel, socker, smör och, något som chockade mig, frukter och dylikt. Dylikt tycker jag låter som något exotiskt, men så slo jag det upp och det betyder bara "og lignende". Tråkigt! Men det gör inte alls något, för kanelbullar är exotiske i sig själv. Eller, kanske inte exotisk, men vansinnat goda och värd en provning.
Därför vill jag bara ha en ting sagt, ät kanelbullar i dag, och alla andra dagar. Det är härligt och får fram en god känsla. Njut gärna ihop med kakao och med tände ljus på bordet.
Från en bulleelskare till en annan, Gratulerar med dan!
Därför vill jag bara ha en ting sagt, ät kanelbullar i dag, och alla andra dagar. Det är härligt och får fram en god känsla. Njut gärna ihop med kakao och med tände ljus på bordet.
Från en bulleelskare till en annan, Gratulerar med dan!
Abonner på:
Kommentarer (Atom)
