Onkel reisende mac-Ingrid

Dette er historien om den uheldige Ingrid på tur.
Historien begynner da jeg gikk på toget i Lund natt til søndag 21. oktober klokka 2. Jeg skulle fly fra Kastrup, via Amsterdam og Chicago, til Fargo, North Dakota. Og til slutt ende opp i Moorhead, Minnesota, søndag kl 17.05 amerikansk tid, 00.05 rett over midnatt mandag norsk tid. Om det bare hadde vært så vel.
Etter 5 timer på Kastrup (siden togene ikke ville gå når jeg ville at de skulle gå) havnet jeg på Schipol. Der gikk jeg i 20 min for å komme til neste gate, ventet et par timer og kom meg på United airlines fly til Chicago. Ingenting å klage på på servicen. God mat og jeg fikk til og med sove en del.
Der var det, den lykkelige førsteetappen. Derfra gikk det nedover.
Flyet fra Chicago til Fargo var kansellert. For mye vind sa de. I customer service fikk jeg den knusende beskjeden om at neste billett de kunne gi meg var mandag kveld 20.30, altså 30 timer senere. Men jeg fikk være stand by på mange fly før det da. heldige meg. Det eneste det gjorde var at jeg ikke kunne dra inn til Chicago, for jeg måtte være på ulike gater ca hver 5. time.
Timene gikk med til:
- skolejobbing
- lesing av bok
- spising: middag, frokost, lunsj og middag igjen
- gåing rundt. Ble veldig hjemmekjær på terminal 1, gatene E-F
- sitting, ståing, seing på folk
pluss generelt andre ting man gjør når man har absolutt ingenting å finne på.
Ja, også sov jeg da. På stoler, må vite. Fikk faktisk sove i en del timer. Men det skal sies at det er ikke så lett å snu seg når stolene er 50cm bred og dyna er ei jakke som ikke skal falle av, og man må beholde øreproppene i ørene fordi iPoden er den eneste vekkerklokka man har, siden mobilen er død.
32 timer etter at jeg landa i Chicago var jeg igjen i et fly. Dette flyet var selvfølgelig en time forsinka og skifta gate 6 ganger, så saueflokken trippa frem og tilbake mellom F1 og F6 6 ganger på en halvtime før vi fikk gå på.

Heretter følger en lykkelig historie om gjenforening, kyss, klapp og klem, Kise-Jean, bowling, Myrtle, Jericho, pizza, order-in-cab og mer. Men lykkelige historier har en tendens til å bli klissete, så dette hopper jeg over.

Jeg skulle hjem igjen. Ingeborg sa hun skulle le om noe skjedde igjen. Jeg skulle også le, og hadde nok syns det hele var litt ironisk hvis noe skjedde.
Så nå kan dere gjette, skjedde det noe på turen tilbake?
Selvfølgelig! Dette er jo historien om uheldige Ingrid. Jeg kom meg til Chicago, jeg kom meg til neste gate, jeg kome meg til og med så langt som i lufta i 45min, før det skjedde igjen. Vi måtte snu pga tekniske problemer på en ekstradel og landa i Chacago igjen 2 timer etter vi dro. En gate-skiftning, venting for å kom på nytt fly i et par timer og begynnelse av boarding med business-class først, senere, fikk vi vite at kabinen var uten lys, business-classen måtte gå av igjen, og flyet var kansellert. Vi fikk hotell og matkuponger og ble shuttla til et 80-tallsrom for natten. Jeg klager ikke, for på det her tidspunktet var alt bare ironisk. Jeg hadde pakka ekstra undertøy og tannbørste i sekken, i alle tilfelle. Fra nå av, alltid forberedt!
Resten tar jeg i fortfilm:
Flyet gikk 15.45 neste dag, jeg havna i München som planlagt. Hadde ikke fly videre til København. Ble ombooka til Hamburg, så til København. Baggasjen klarte ikke å følge med. Toget hjem. Var hjemme 16.00 mandag, et døgn for sent. Baggasjen kom tirsdag formiddag med bil. Jeg sov i 17 timer den natta.

Det var historien. Lær av meg, ha alltid med skift, tannbørste, tannkrem, deo og parfyme i veska, det dekker det meste av lukt.
Hilsen Onkel reisende mac-Ingrid